Klem en rebell!

Husker dere den legendariske Apple-reklamen fra 1997?

Etter å først ha grunnlagt Apple, og så blitt sparket ut av sitt eget selskap, returnerte Steve Jobs til en organisasjon som lå nede med brukket rygg - og han gjorde det armert med budskap som dette:

"𝘏𝘦𝘳𝘦'𝘴 𝘵𝘰 𝘵𝘩𝘦 𝘤𝘳𝘢𝘻𝘺 𝘰𝘯𝘦𝘴. 𝘛𝘩𝘦 𝘮𝘪𝘴𝘧𝘪𝘵𝘴. 𝘛𝘩𝘦 𝘳𝘦𝘣𝘦𝘭𝘴. 𝘛𝘩𝘦 𝘵𝘳𝘰𝘶𝘣𝘭𝘦𝘮𝘢𝘬𝘦𝘳𝘴. 𝘛𝘩𝘦 𝘳𝘰𝘶𝘯𝘥 𝘱𝘦𝘨𝘴 𝘪𝘯 𝘵𝘩𝘦 𝘴𝘲𝘶𝘢𝘳𝘦 𝘩𝘰𝘭𝘦𝘴. 𝘛𝘩𝘦 𝘰𝘯𝘦𝘴 𝘸𝘩𝘰 𝘴𝘦𝘦 𝘵𝘩𝘪𝘯𝘨𝘴 𝘥𝘪𝘧𝘧𝘦𝘳𝘦𝘯𝘵𝘭𝘺. 𝘛𝘩𝘦𝘺'𝘳𝘦 𝘯𝘰𝘵 𝘧𝘰𝘯𝘥 𝘰𝘧 𝘳𝘶𝘭𝘦𝘴. 𝘈𝘯𝘥 𝘵𝘩𝘦𝘺 𝘩𝘢𝘷𝘦 𝘯𝘰 𝘳𝘦𝘴𝘱𝘦𝘤𝘵 𝘧𝘰𝘳 𝘵𝘩𝘦 𝘴𝘵𝘢𝘵𝘶𝘴 𝘲𝘶𝘰. 𝘠𝘰𝘶 𝘤𝘢𝘯 𝘲𝘶𝘰𝘵𝘦 𝘵𝘩𝘦𝘮, 𝘥𝘪𝘴𝘢𝘨𝘳𝘦𝘦 𝘸𝘪𝘵𝘩 𝘵𝘩𝘦𝘮, 𝘨𝘭𝘰𝘳𝘪𝘧𝘺 𝘰𝘳 𝘷𝘪𝘭𝘪𝘧𝘺 𝘵𝘩𝘦𝘮. 𝘈𝘣𝘰𝘶𝘵 𝘵𝘩𝘦 𝘰𝘯𝘭𝘺 𝘵𝘩𝘪𝘯𝘨 𝘺𝘰𝘶 𝘤𝘢𝘯'𝘵 𝘥𝘰 𝘪𝘴 𝘪𝘨𝘯𝘰𝘳𝘦 𝘵𝘩𝘦𝘮. 𝘉𝘦𝘤𝘢𝘶𝘴𝘦 𝘵𝘩𝘦𝘺 𝘤𝘩𝘢𝘯𝘨𝘦 𝘵𝘩𝘪𝘯𝘨𝘴. 𝘛𝘩𝘦𝘺 𝘱𝘶𝘴𝘩 𝘵𝘩𝘦 𝘩𝘶𝘮𝘢𝘯 𝘳𝘢𝘤𝘦 𝘧𝘰𝘳𝘸𝘢𝘳𝘥. 𝘈𝘯𝘥 𝘸𝘩𝘪𝘭𝘦 𝘴𝘰𝘮𝘦 𝘮𝘢𝘺 𝘴𝘦𝘦 𝘵𝘩𝘦𝘮 𝘢𝘴 𝘵𝘩𝘦 𝘤𝘳𝘢𝘻𝘺 𝘰𝘯𝘦𝘴, 𝘸𝘦 𝘴𝘦𝘦 𝘨𝘦𝘯𝘪𝘶𝘴. 𝘉𝘦𝘤𝘢𝘶𝘴𝘦 𝘵𝘩𝘦 𝘱𝘦𝘰𝘱𝘭𝘦 𝘸𝘩𝘰 𝘢𝘳𝘦 𝘤𝘳𝘢𝘻𝘺 𝘦𝘯𝘰𝘶𝘨𝘩 𝘵𝘰 𝘵𝘩𝘪𝘯𝘬 𝘵𝘩𝘦𝘺 𝘤𝘢𝘯 𝘤𝘩𝘢𝘯𝘨𝘦 𝘵𝘩𝘦 𝘸𝘰𝘳𝘭𝘥, 𝘢𝘳𝘦 𝘵𝘩𝘦 𝘰𝘯𝘦𝘴 𝘸𝘩𝘰 𝘥𝘰.”

Aksjekursen til Apple har steget med 140 000 % siden den reklamen begynte å rulle over tv-skjermene;

Det kan med andre ord lønne seg å gi litt plass til rebellene.

Men hvor gode er vi egentlig i norsk arbeidsliv, på å gi rom til rebellene?

Å tolerere litt kritikk, når de kommer med noen treffende men litt vonde observasjoner.

Å sette pris på at lista blir lagt litt høyere, selv om det betyr litt mer å gjøre her og nå.

Hvor gode er vi på å tolerere folk som ikke så lett aksepterer en dårlig grunn til å ikke gjennomføre en endring? Som arresterer deg når du serverer dem bullshit? For selv om engasjementet av og til kan koke litt over, og alle må trene på å holde ting konstruktivt, så må man huske på nettopp det.

At det er engasjement det er.

Og er det noen du vil ha på laget ditt, så må det vel være nettopp de som krangler litt for det de tror på..? De som kjemper litt for det som er rett. Folk som virkelig BRYR seg om resultatet. De som ikke er så opptatte av regler, som ikke har noe imot å "rocke båten" littegranne, som ikke kjøper argumenter som "slik har det alltid vært". De som setter selskapets langsiktige mål foran å unngå litt ubehag på kort sikt. De som ikke klarer å holde kjeft selv om de vet like godt som alle andre at det sikkert er lurest å gjøre nettopp det.

For vi trenger dem.

Mer enn vi tror.

Så gå ut der, finn en rebell. Og gi dem en klem. Det vinner vi alle på i lengden.

Illustrasjon av Tanmay Vora